Snakk om å la sæ forfør.
Syns det e rart alt æ tør —

å risiker for å drit mæ ut
og resirkuler blanke ark,

blåst som en vindmøllepark.
Aldri for sein tel å hiv mæ rundt

Trur du at vi burde tru det vi les i kværandre
Gjør æ en spåkopp klar
Og tar en sjanse på ord du vil æ skal forandre
Med fargan du vil ha

Skift peiling, tempo, kurs,
Taktikk og trapp ned 
På ka du sola dæ i
Av glans og tanka om
Kor super du e
Med det mentale remediet
Vital desillusjon

E det du som e
Fullstendig mangel på
Fornuft og tenk om andre folk
At alle har det samme å fortell

Eller e det æ som har besudla dæ
Med sko som bedre passa mæ
Og du som kan å te dæ likevel
Vel vel vel

Min vitalitet
Håpa pulsen din går ned
Bak en horisont
I det fjerne

Og æ surfa innhold
Som vrir om fokuset
Tankan får
Men som tattovert
Heng det fortsatt ved mæ
Når lyset går

Blir æ for opptatt
Av å slit mæ ut
På enkle gleda
Tel å se mæ rundt

Gje mæ valg å ta
Stemmen æ vil ha
Ansikt å tap

Ka vi enn sku la vær å bli
Ga det meining av en grunn
Uten dybde eller bunn

Æ burde sagt det som det va
Kordan æ følte det på kroppen der og da
I hvert fall prøvd, men æ e alt for snill og grei
Det kosta mæ å ta på vei

Skulle æ vært mindre mæ
Og meir som dæ
Unna mæ en ferie vel fortjent

Enn så lenge seila æ
Med lånte fjær
Over gapet mellom dæ og mæ

E det mulig går det an
Har æ skjønt på ka det e
At vi gjer en rolig faen
I det verste som kan skje

E det ledig her
Kem e du for mæ for dæ
Det stokka sæ for mæ
Så snart du går

Æ vil heller kjenn
Unntaket du e
Enn å vær en parentes
Du kan overse

Finn det for godt å la det bli
Tel at det nekta mæ å føl
På at æ bruka tida mi
Som æ forventa av mæ sjøl

Av alle tenkelige ting å gjør
Va en å sett mæ i en bil å kjør
Frykt vika unna kun for di som tør
Å følg sin egen sti når fingran klør

Ka gjør du om dagen
Får du tida tel å vær
Som en stilk i hagen
På en blomst som ligna dæ

Må æ omstill
Voks fra fortid
Ut av gamle klær
Eller kan æ hold og tru på
Drømmen
Om å klatre nye trær

Ytra ordan dine mindre
Enn ka tankan har på hjertet
Som du lar di heng

Ingen lykkepille senka begge skuldran mine
Som å vite kor æ vil med ka æ gjør
Når du nysgjerrig
Spør mæ om det om og om igjen

Finnes en kur for tanken
At du aldri vil
Lær dæ å kjenn mæ
Som en sympatisk type
Si det vær så snill
Hjelp mæ å hjelp dæ